De gode valgene

Desember er her med lys i mørket, med førjulstid, med stress og aktiviteter, med forventninger og håp, med dårlig humør og dårlig tid. Den snilleste måneden, november, gled stille forbi, uten å kreve så mye. Det er annerledes med desember. Den krever en del av deg. Og det er da, midt blant kravene og forventningene, at det er viktig å gjøre gode valg. Og det kan være nødvendig å spørre seg hva som er godt og hva som er viktig, både for en selv og for de som betyr noe for en.

Hva velger jeg? Hva velger du? Når jeg velger én ting, velger jeg ofte bort noe annet. Velger jeg å si ja til noe som er gøy, velger jeg kanskje bort tiden jeg egentlig ønsket å ha sammen med barna. Velger jeg å si ja til kjøpepress, bruker jeg kanskje pengene på ting jeg egentlig ikke synes er viktig. Velger jeg å leve opp til andres forventninger, velger jeg kanskje bort meg selv og mine ønsker.

Jeg oppfattes kanskje som kjip, men jeg kan godt velge bort et julebord med gode venner. Ikke fordi jeg ikke synes det er hyggelig, men fordi det ble en kveld for mye borte fra barna den uka. Jeg oppfattes sikkert som kjedelig, men om jeg bruker samme klærne som i fjor både på julaften og nyttårsaften, er det antakelig ikke det som betyr noe for hvordan kveldene blir. Jeg oppfattes nok som gammeldags, men om jeg ikke har pusset opp kjøkkenet på 17 år, så blir julekakene likevel like gode som de som blir bakt på et større og nyere kjøkken.

Hva er viktig for deg? Hvem er det viktig å være sammen med denne måneden? Hvor ønsker du å bruke tiden din? Hva gir deg overskudd? Hva vil du sitte igjen med når måneden er over? Hvordan vil du ha det sammen med dine nærmeste?

Vi har alle like mange timer i døgnet til rådighet. Cirka 8 timer til søvn, 8 timer til jobb og 8 timer fritid. Alle må sove og alle må jobbe på en eller annen måte. Fritiden bestemmer vi ikke over alene, men vi kan likevel bestemme ganske mye: Må du farte hver eneste dag for å følge barnet på det ene og det andre? Må barna være med på alt som blir tilbudt? Må du gjøre akkurat det og det bare fordi de andre gjør det? Må du bidra til ny handlerekord på senteret? Må du stille opp på alt?

Jeg vil med dette oppfordre meg selv og mine lesere til å hjelpe hverandre å ta de gode valgene. Og plutselig hører jeg stemmen til Jesus, hovedpersonen i desember, hviske meg i øret: «Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne». Kanskje jeg skal velge det samme som henne?

Publisert i Hverdag | Merket med , , , , | 3 kommentarer

Løpsrapport 3-sjøersløpet

I går var dagen for mitt andre halvmaraton i år, nemlig 3-sjøersløpet i Stavanger. Det er et halvmaraton som går av stabelen første lørdag i november hvert år og går rundt vannene Store Stokkavannet, Hålandsvannet og Mosvatnet. Jeg meldte meg på tidlig i år, og hadde som mål å holde på løpeformen utover høsten til 3-sjøersløpet var gjennomført.

Det var oppholdsvær denne novemberlørdagen, men blåsete og ganske kaldt da vi startet. Den første puljen startet kl. 11, og siste puljen som jeg var i startet kl. 11.30. Jeg lå like bak fartsholderen til tiden 2:05, for jeg hadde meldt meg på i denne gruppen og håpte at det var en realistisk tid i denne typen løype. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle først og fremst kjenne på kroppen hvor fort jeg skulle løpe, ikke ut fra klokka og km-tid. Men jeg måtte likevel sjekke tiden hver km, og de første 3 km løp vi raskt, under 5:30 min/km. Men så kom drikkestasjon og første stigning, og fartsholderen havnet bak meg, så da måtte jeg finne noen andre å henge på, og farten ble justert til litt langsommere. Jeg fant meg etterhvert et par, mann og dame, som løp jevnt og trutt, og som jeg hang på nesten hele løpet. (Tusen takk til Lars og Britt fra Klepp, dere utgjorde en trygghet for meg i løypa!)

Fra 5 – 10  km fokuserte jeg på å løpe så jevnt som mulig, da løp vi rundt Hålandsvannet og der var det ganske flatt og fint. Jeg hadde ennå overskudd til å la tankene fly, ta inn den flotte naturen og kjenne på løpegleden. Etter 10 km begynte det å bli tyngre, og det var en del stigninger derfra som gjorde at det ble litt ujevn løping. En av stigningene var såpass bratt at jeg gikk opp bakken like fort som andre løp. Etter rundt 13 km begynte jeg å kjenne at jeg hadde presset meg ganske lenge, men jeg var ennå ved godt mot. Men da vi tok av fra Stokkavannet ved rundt 15 km og skulle opp i boligområdet i nærheten, måtte jeg jobbe både med kroppen og hodet. Jeg hadde drukket på hver drikkestasjon, og gått noen skritt mens jeg drakk for å unngå å sluke luft, men etter drikkestasjonen på 15 km fikk jeg sting/hold, og det plagde meg ganske mye. Jeg måtte si til meg selv igjen og igjen at beina var gode og pusten var grei, og sting er ikke farlig, men det var hardt å holde tempoet oppe. Det begynte også å småregne litt, men det betydde egentlig ikke så mye.

img_8003

Smiler til ære for fotografen. Foto: Phillip Kaspersen

Ved rundt 17 km gikk det litt nedover igjen mot Mosvannet, og det var cola på siste drikkestasjon. Jeg gikk noen ekstra skritt der, men måtte ta meg sammen og starte å løpe igjen, ellers var jeg redd for å ikke klare å løpe ferdig. Jeg ble bedre i magen igjen, og nå var det bare å jobbe videre med en sliten kropp, et ben foran det andre. Jeg prøvde å fokusere på å ha knærne og føttene rett frem og ikke begynne å vagge med hoftene, slik man ofte gjør når man er sliten, for å få mest mulig effektive steg også mot slutten. Men jeg var så utrolig sliten og følte meg stiv også i overkroppen.

15000726_1301684826529070_958853063890865383_o

Tydelig sliten. Foto: Christer Tysdal.

Jeg så meg om etter kilometerskiltene og begynte å telle også halve kilometre. Ved enden av runden rundt Mosvatnet, i nærheten av 20-km-merket, stod min kjære og tok bilder av meg, og da fikk jeg smilt til ham og fikk litt energi tilbake. Like etter var det en bakke opp til sykkel- og gangveien over Tjensvollkrysset, og jeg ville bare gå. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å løpe opp, men jeg tok meg sammen og klarte å småløpe også opp dit. Runden på toppen føltes som en seiersrunde, for derfra kunne jeg se målstreken og visste at det bare var nedover og flatt inn til mål. Jeg prøvde å sette opp farten bitte litt den siste kilometeren, og jeg klarte å presse meg under 6 min/km på den siste kilometeren, og så var det bare de siste 97 metrene og så var jeg i mål.

15000123_741743472641773_3800319799981335922_o

Målgang. Foto: «Bilder fra løp».

For en lykke å få medaljen rundt halsen og få ei flaske med drikke og slippe å løpe en eneste meter til! Men beina var så stive at jeg turde ikke stoppe å bevege meg, så jeg gikk som en robot, drikkende, hele veien bort til tennishallen hvor det var mat å få. Det var godt å komme innomhus og herlig å få en smoothie og en porsjon akkurat passe varm lapskaus. Jeg så meg om etter et sted å sitte, men turde ikke sette meg på gulvet, for jeg var redd jeg ikke ville komme meg opp igjen. Heldigvis var det noen paller der, og jeg fikk presset rompa ned ved siden av en annen løper og satt og spiste og drakk og var svett, våt og lykkelig. Lykkelig over å ha fullført, lykkelig over å ha mestret løpet ganske alene (sammen med 2800 andre, men ingen løpevenner) og lykkelig over å slippe å løpe en eneste meter til. SMS-en fra Ultimate viste at jeg hadde løpt på 2:05.14 – nøyaktig som «bestilt»! Etter å ha blitt hentet av mannen, tok vi oss tid til et par bilder før vi gikk til bilen hvor jeg fikk på meg tørt tøy.

Hvis du vurderer å løpe halvmaraton, vil jeg absolutt anbefale 3-sjøersløpet. Jeg syntes det var tøffere enn halvmaraton i Oslo, det var mer småkupert og variert underlag, men det var utrolig flott natur og omgivelser rundt de 3 vannene. Det at det «bare» er 2800 deltakere gjør at det blir lite knuffing i løypene. Man har god plass og kan løpe mer i fred. Løpet er godt organisert og alt rundt arrangementet gikk som forventet. Takk til GTI friidrett for et flott løp! Og takk til Christian ved anestesi SSF som anbefalte løpet for lenge siden. Jeg løper gjerne 3-sjøersløpet igjen!

Publisert i løping, Trim | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Keltisk velsignelse

Må din vei komme deg i møte,
vinden alltid være bak din rygg,
solens lys leke på ditt kinn,
regnet falle vennlig mot din jord.
Og må Guds gode hånd
verne om deg
til vi møtes
igjen.

 

Publisert i kristendom, Oppmuntring | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Oktober på ordentlig

De første dagene i oktober kjentes nesten som sommerdager med sin varme og sitt gode vær. Men nå har det snudd. Nå er det ufyselig vind, ordentlig huskaldt og mørket begynner å omslutte oss både tidlig og sent. De siste årene har jeg på denne tiden fått et lite streif av motløshet om morgenen. Å stå opp i mørket, føle litt meningsløshet i det å jobbe hver eneste dag, sykle i motvind og ruskevær til jobb, – det er hardt i overgangen. Men når man bare er kommet frem, får sin morrakaffe med gode kolleger og kommer i gang med sine trivelige arbeidsoppgaver på jobb, snur stemningen og alt er akkurat slik det skal være. Det går over, det er bare i overgangen det kjennes; så også i år.

Forrige helg fikk jeg meg en miniferie på fjellet sammen med to gode kolleger. Vi dro opp til Ljosland lørdag formiddag, vandret inn til Lakkenstova i nydelig høstvær, satte fra oss sekkene og gikk ut på topptur, spiste god mat og koste oss i hytta om kvelden. Søndag tok vi nok en topptur, denne gangen litt lengre bort, men det var blåsete og virkelig surt, så da vi kom tilbake på hytta, startet vi på hjemturen med det samme, og var helt hjemme i byen før det ble mørkt.

Denne helgen er det lite planer, og det er herlig det også. Jeg fikk meg en lang løpetur i kveldinga i går, slappet godt av om kvelden med mann og de fleste barna hjemme og satte deig til ikke-rør-brød. I dag sov jeg lenge, lagde rundstykker av deigen og fikk dem rett i ovnen, tok med meg en kopp kaffe og gårsdagens A-magasin tilbake i senga og ventet på at rundstykkene skulle bli ferdige. Minstemann kom på besøk og vi fikk oss en liten god prat i senga.

Etter noen trekk i wordfeud, noen omganger med strikketøy og litt oppdatering av bloggen, står husarbeid, handling og klesvask for tur. Når man har hvilt skikkelig ut og kunnet være unyttig en hel lang formiddag, kommer arbeidslysten sigende etterhvert. Da er det plass i hodet til å lage middagsmeny for de neste dagene, overskudd til å invitere noen på kaffe og inspirasjon nok til å planlegge innhold for morgendagen.

Jeg ønsker alle mine lesere en god oktober, og anbefaler den beste medisinen for eventuelle høstdepresjoner: Ut på tur i friskt vær, helst i dagslys. Det gir overskudd til å takle de mørke høst- og vintermånedene som jeg ellers kan synes er tunge.

IMG_0898

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , , | 2 kommentarer

Små turer er også turer

En fjelltur kan vare fra en dag til en annen og likevel være en fullverdig fjelltur.

This slideshow requires JavaScript.

Publisert i Travel | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

3. halvmaraton

Årets store treningsmål, halvmaraton i Oslo, er nådd. Forrige lørdag stod jeg på startstreken for 3. gang i Oslo på distansen halvmaraton. Denne gangen startet jeg sammen med ei venninne med intensjon om å løpe sammen første mila. Det gjorde vi. Min jobb var å holde litt igjen for om mulig å løpe med negativ splitt.

Vi løp rolig ut fra start, men hadde høy fart fra 2. – 7. km. Da vi skulle holde mer igjen, gikk det litt rolig igjen. Men vi holdt forholdsvis jevn fart hele første mila, mellom 5:34 – 6:00 min pr. km. På drikkestasjon på 12 km bommet jeg, og lot være å drikke. Ikke lurt i sommervarmen.

Det var hardt å prøve å presse farten opp de neste kilometrene, selv om det var befriende å løpe alene og slippe å tråkle seg vei mellom alle folkene og likevel holde seg sammen med venninna. Da jeg kom til neste drikkestasjon, på rund 15 km, var de tom for drikke! Det var nesten krise, men heldigvis hadde jeg en 3-porsjoners gel med skrukork i rompebeltet mitt, så jeg var reddet. Da jeg var nede på flaten igjen etter runden rundt Botanisk hage, var det tøft å holde motet og farten oppe. Ei lita bro med oppoverbakke føltes som en uoverkommelig stigning, men jeg satte delmål og kom meg gjennom det. Drikke på 18 km føltes som en redning, og litt vind og skygge hjalp også på humøret. Den 20. kilometeren gikk på Karl Johan og rundt med Spikersuppa, for så å tilbake igjen på Karl Johan og mot mål. Siste kilometeren var så godt som uten stigning, og jeg kjente at beina hadde mer krefter. Klokka viste at jeg ikke ville komme under 2 timer, men min egen rekord fra 2014 kunne muligens slås? Jeg presset på det jeg kunne, og klarte å løpe den siste kilometeren på 5:04. De siste metrene gjaldt det bare å løfte beina høyt nok til ikke å snuble av slitenhet og utmattelse og komme seg over målstreken.

For en seier å komme i mål og ha gjort en så bra avslutning! Målgang ble feiret med vann, japp, redbull, banan og alt som var mulig å putte i munnen av det vi fikk utdelt. Senere fant jeg ut at jeg hadde perset med 20 fattige sekunder, men pers er pers! Kroppen var i forholdsvis fin form etter løpet og neste dag, men stivhet og stølhet er jo faste følgesvenner de første dagene. Løpegruppa på jobb måtte klare seg uten løpestøtte fra meg mandagen etter…

I går tok jeg en tur på treningssenter for å teste ut beina og gjøre noe annet enn løping, men i dag kjenner jeg at jeg godt kunne ventet noen dager til. Så nå benytter jeg dagene uten løping til strikking, baking og andre hyggelige aktiviteter hjemme mens jeg restituerer så godt jeg kan.

Om 1,5 måneder skal jeg løpe halvmaraton igjen, 3-sjøersløpet i Stavanger. Da skal jeg ikke ha fokus på tid, men på opplevelse. Jeg gleder meg. Neste løpemål etter det er ikke endelig spikret, men vi leker med tanken på et helt maraton i utlandet til neste år, venninna mi og jeg. Den som lever, får se. Eventuelt den som løper, får se.

Om du har lyst å lese en festlig løpeblogg, anbefaler jeg varmt bloggen «Sirivil«. Hun skriver om andre ting enn løping også, velg selv dine favoritter🙂

Publisert i Trim | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Nybakt brød og andre gleder

Det er stille torsdagskveld, bare litt lyd fra stua hvor far og datter ser en serie som ikke interesserer meg. Minstemann er i seng og ingen trenger meg akkurat nå. Denne tida, når oppvasken er tatt, klesvasken hengt til tørk og maten ryddet bort gir plass til å tenke litt lange tanker. Som at jeg er takknemlig for nybakt brød som står til avkjøling på benken. Som at jeg er heldig som har en god familie. Som at jeg er deilig sliten etter en dags arbeid, en treningstur og husarbeid hjemme.

Og samtidig som jeg gleder meg over gode ting, sender jeg en tanke til dem som har det vanskelig. Som har sorger større enn gledene og mismot som skygger for håpet. Som strever med seg selv eller andre som står dem nær og som mangler grunnleggende kjærlighet og trygghet.

For de fleste av oss går det både opp og ned. Store eller små svingninger, store eller små utfordringer. Følelsen av å ikke strekke til, ikke være god nok, ikke være der man tror alle  andre er. De andre er ikke der. De strever med sitt de også. Vi gjør det alle. Det handler ikke om å få det til men om å få. Å få ta imot det gode som livet gir av smått og stort. Å få dele det med de man er glad i. Å få glede seg over de små ting.

Du skal komme dit
ta med gleda hit
gjennom sorga går en sang

Gjennom Sorga Går En Sang

Publisert i Hverdag, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar