Lengt

Jeg lengter. Først og fremst mot våren som jeg trodde kom i januar, men som gikk i hi igjen og forsvant. Det var antydning av den til morgenen i dag, med snøsmelt og sol, men nå har gråværet satt inn igjen. Jeg lengter mot bar og nyfeid asfalt, mot lyse kvelder og lave sko.

Jeg lengter etter løping. Og gåing. Med plantarfascitt i foten kan jeg ikke løpe og heller ikke gå mer enn nødvendig. Spinning virker heller ikke å være bra for foten, og sykling har vært utelukket på grunn av det dårlige føret som har vært. Så da sitter jeg her – i sofaen – og trøstespiser og tenker på all mosjonen jeg ikke får. Jeg gjør styrketrening og føler meg flink som holder ut de kjedelige øvelsene mens jeg trøster meg med at treningen nok kommer til nytte en vakker dag. Men gøy er det ikke, så langt derifra.

Jeg lengter etter varme. Å kjenne sola i fjeset, å kunne slippe lue og votter og legge bort ulltøyet. Etter varmen i de fine møtene med venner jeg treffer når man ikke holder seg innendørs hele døgnet. Det er så mye enklere å være sosial når ikke alle sitter rundt peiskosen inne i sin egen stue.

Jeg lengter – altså er jeg?! Krokus

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Leseliste

Det varierer veldig hvor mye jeg leser. Etter at jeg begynte å jobbe heltid, forsvant mye av roen til å lese. På kveldene er jeg nemlig ofte for trøtt til å lese. Så jeg må ha litt tid om morgenen enten i helger eller ferier for å få lest noe sammenhengende. Men nå med løpestopp vil jeg kanskje få noe mer tid til lesing?

De bøkene jeg fikk lest i forbindelse med juleferie og nyttår og til nå i år:

  1. En mann ved navn Ove (Fredrik Backmann)
  2. Om høsten (Karl Ove Knausgård)
  3. Berøringsangst (Arild Dahl)
  4. Sommer uten brev (Line Baugstø)

Første bok «En mann ved navn Ove» lyttet jeg til på Storytel, blant annet under løpeturer. Det var greit nok, men jeg syntes det tok lang tid. Jeg er en ganske rask leser, så det ble mange flere lyttetimer på ei bok enn det jeg ville brukt hadde jeg lest den. Men så fikk jeg prøvd det. Boka var fin, og hovedpersonen som i starten irriterte meg noe veldig, fikk jeg etterhvert sympati for og ble glad i.

Jeg hadde lyst å lese ei bok av Knausgård for å se hva alle blir så betatt av. Denne boka «Om høsten» var ei bok som ikke passet helt inn i en sjanger; det var ikke en vanlig roman med en fortelling med begynnelse og slutt. Mer en skildring av ulike ting som man forbinder med høsten. Mye fin skildring, men litt lite mening totalt sett.

«Berøringsangst» var både god og provoserende. Den handler om åpenhet til andre kulturer og møtet med dem når det blir for nært. Hvis du vil utfordres på holdninger i innvandringsdebatten er dette ei bok du kan lese, men jeg deler ikke nødvendigvis synet som forfatteren problematiserer.

Den siste boka leste jeg i dag. «Sommer uten brev» var ei trist men fin bok. Den var lettlest og ikke så lang, så du leser den fint på en kveld. Om et parforhold som holder på å rakne, om barna som skal skjermes og om hvordan anstrengt økonomi kan ødelegge alt.

Utover disse bøkene har jeg igjen lest i «Maraton»-boka til Jack Waits og Marit Karlsen, bladd i strikkeboka til Tora Berger og fnist meg gjennom boka til Tegne-Hanne. Hvilke bøker anbefaler du? Det er en vinterferie i komminga…

Publisert i Hobbyer, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Løpetrøbbel

Ganske nøyaktig 2 år etter forrige løpeproblem, dukket et nytt opp. Det er kanskje ikke unormalt å få en overbelastning iblant, spesielt når man ikke er superlett og kroppen ikke er helt ung, lengre. Men jeg var ikke klar for det. Løpetrøbbel nå? Etter å ha gjort det samme i lang tid og uten store endringer i hverken mengde, skotøy, underlag eller innsats? Diagnosen ble satt i går: Plantarfascitt. Min største skrekk når det kommer til løpeskade, fordi jeg har hørt så mange fortelle hvor plaget de er og hvor vanskelig det er å bli kvitt det. Men heldigvis har jeg ikke drøyet med å oppsøke hjelp, og fascien er ikke mye fortykket og det har ikke kommet forkalkninger. Puh.

Samtidig, denne uka, har jeg hatt kraftig forkjølelse med vond hals og hoste, så jeg hadde ikke kunnet trene uansett. I tillegg kom plutselig snøen til Sørlandet, og det gjør jo ikke akkurat susen for løpeforholdene. Så alt i alt kom jo løpeskaden litt beleilig og på den tiden av året det har minst å bety.

Jeg er påmeldt Amsterdam marathon i oktober og har allerede bestilt hotellrom der i 2 netter. Jeg håper ikke denne skaden skal ødelegge oppkjøringen til og gjennomføringen av  løpet. Det er ennå god tid, men det var planen nettopp å ha god tid til oppbygging i langsomt tempo. Det får jeg neppe nå, uansett hvor kort eller lang tid jeg må ta pause fra løpingen. Time will show. Får jeg ikke gjort det i år får jeg gjøre det til neste år.

I mellomtiden får man prøve å se lyst på resten av tilværelsen: Jeg kan strikke mer når jeg løper mindre. Jeg kan gjøre mer styrketrening som jeg ellers ikke gir så mye tid. Jeg kan prøve ut alternative kondisjonstreningsformer som romaskin, svømming og sykling- NOT. Skigåing kan bli et bra alternativ, og i nøden vil jeg sjekke om det er lov med ellipsemaskin. De andre sakene er utelukket. Si fra om jeg tar feil. Og si fra hvis du vet om en måte å holde seg i form på som er noenlunde gøy/greit/ikke-alt-for-ille og som ikke innebærer løping?

Jeg har hatt mye glede av å lese bloggen til Siri når den handler om løping, og også når det gjelder plantarfascitt. Når hun er skadet og skriver om mennesker som ikke løper og som likevel lever gode liv, må jeg le litt av både henne og meg selv. Løping er ikke hele livet. Det er bare en veldig stor og god del av det. Som jeg skal tilbake til. Uansett. Nå er det egenbehandling med kjevle som gjelder. 2 x 3 minutt pr. dag. Ganske overkommelig. Håper det gjør underverker for en tykk og sliten fascie. Og håper at jeg på en eller annen måte kan komme styrket ut av denne perioden. Fortsettelse følger.

IMG_0525

Sørlandsvinter.

Publisert i Trim | Merket med , , , , , , | 2 kommentarer

Typisk torsdag

Det er typisk torsdag å være i godt humør. Torsdag er som regel grei å ha med å gjøre. Han venter vel egentlig på fredag, men den ventingen på noe godt er ganske god den og.

Det er typisk torsdag å trene litt. Det har gått noen dager siden uka begynte, og han minner om at det lurt å gjøre det jevnlig. Så da gjør vi det. Både torsdag og jeg. Vi hadde ikke lyst noen av oss, men når man ikke har motivasjon, må man stole på viljen. Viljen sier omtrent som Yngvar Andersen at » du må berre gjere det». Ikke tenke, ikke vurdere, men bare gjøre det. Så da gjorde vi det.

Det er typisk torsdag å være litt avslappet. Det er ikke så nøye med det du ikke får gjort i dag. Du får nok av tid de neste dagene. Gulvet tåler en dag til uten vask, og badet er ikke  ille. Men husk på ukeplanen til 4. klassingen, det er deadline på den i dag. Ingen avslapning der, altså.

Det er typisk torsdag å ta en kopp te. Det er for tidlig å kjøpe inn lørdagsgodtet, og kjøleskapet begynner å bli tomt for andre gode ting. Så da må man ta det man får. Eller lage seg det man vil ha – som man har. Og te har jeg ofte. Fordi jeg ikke drikker så mye. Heldigvis gjør det ingen ting, for te er tålmodigheten sjøl. Ikke går den ut på dato og ikke går den ut andre steder heller. Den blir. Den står tålmodig og venter til du rolig plukker den opp og nyter den. Det er det den trives best med. Å bli nytt når du har tid til den.

Det er typisk torsdag.

Publisert i Hverdag | Legg igjen en kommentar

Dikt av Tove Houck

Aldri alene

Han
hjelper
oss
når vi ikke
får det til
holder oss
fast
når fjellet
slår sprekker
under føttene
gir oss
seier
når vi sliter
med
nederlag
viser oss
våren
når
vi bare ser
vinter
Han
spenner
løftene
som en bue
over
himmelhvelvingen
og er oss
nær

(Fra boka “Spor i et hjerte”, Lunde forlag)
Publisert i Dikt, kristendom, Oppmuntring | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Et nytt år

Dagen i går og i dag er dager for ettertanke. Ved slutten av det ene året og starten på det andre, er det naturlig å stoppe opp litt og tenke på om det er ting som bør endres i det nye året. Et nyttårsforsett, kanskje, eller bare en liten kursendring. Tankene begynte da jeg leste på twitter i julen: «No matter how long you have traveled in the wrong direction, you can always turn around.»

I dag fikk jeg presentert en liten samling av visdomsord. Jeg festet meg med ordene «Vi er det vi gjør jevnlig. Søk derfor vanen fremfor bragden». Alle først tenkte jeg på noe jeg har fått til, en ny god vane, nemlig løping. Jeg er en løper, jeg løper jevnlig, og det er en mye større bragd enn det å løpe fort, løpe et løp, løpe langt osv. Men for å klare å fortsette med denne vanen, trenger jeg nye mål å strekke meg mot, og det betyr ofte en «bragd» eller en større utfordring. Men det viktigste er fremdeles at løpingen har blitt en vane, en god vane. Hvordan ble den det? Først og fremst fordi jeg begynte å løpe. Og aldri sluttet. Og på et tidspunkt ble det ikke bare noe jeg gjorde fordi jeg burde eller fordi jeg hadde et mål, men fordi jeg likte å løpe og løpingen gjorde meg godt. (Trenger du gode grunner for å begynne å løpe, les her.)

Bør jeg prøve å legge til en ny god vane? Eller slutte med en dårlig? Et av de andre visdomsordene jeg fikk i dag var «Vil du begynne med noe nytt, er det ikke det nye som er det viktigste, men det du slutter med.» Jeg vet innerst inne hva jeg bør endre: Jeg bør begynne å se mindre ned i mobilskjermen og se mer rundt meg på resten av familien (selv om også de andre i familien er glade i skjermene sine). Det er så enkelt å gjøre noe med, og samtidig så vanskelig. For mobilen er jo alltid der med sine vakre bilder på instagram, sine utfordringer på wordfeud, sine avtaler på facebook og diskusjoner på twitter. Og jeg vil ikke slutte med å ta del i dette, for mye er til inspirasjon og glede. Men jeg vil begrense mobilbruken for å være mer tilstede både i mitt eget liv og i menneskene rundt meg. Jeg vil ikke være en som stirrer fraværende i skjermen når barna venter på et svar eller ha hodet fullt av tusen uviktige ting når jeg trenger å konsentrere meg om den ene tingen. Har du et godt tips til hvordan begrense mobilbruken? Del gjerne!

(Jeg har to: Legg mobilen ved et annet bord enn der du sitter, så må du reise deg for å bruke den. – Og sett skjermen i nattmodus etter et visst klokkeslett, så blir alt litt kjipere å se på.)

Godt nytt år!

Publisert i Hverdag, løping, Oppmuntring | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Når julen står for dør

I dag lar jeg sangstrofen fra filmen «Polarekspressen» stå som overskrift. I går var det nemlig den årlige tradisjonen med filmkveld for nieser og nevøer sammen med egne barn her i huset. Da denne filmen kom og vi så den sammen med barna, ble jeg igjen slått over hvor mye en film kan si, og hvilke viktige tema som kan behandles på en underholdende men likevel tankevekkende måte.

For meg er det viktigste budskapet i filmen at også det man ikke kan se, er virkelig. Det finnes mer «mellom himmel og jord». Og den handler om mot. Mot til å våge å ta imot, mot til å stå opp for en venn, mot til å trø ut i det ukjente og slippe sikkerhetsnettet et øyeblikk. Den handler også om at vi alle «reiser alene» gjennom livet, vi har alle én billett, men vi er likevel i et samspill med andre rundt oss og har ansvar for å hjelpe hverandre på veien. Billetten er gratis, vi har fått den uten å fortjene den, og den gis til alle om man er fattig eller rik, sort eller hvit.

i_242288

Pynter så vårt juletre
og blir i godt humør.
Vi gleder oss når julen står for dør.

Og nå står julen for døren. Og vi skal feire. Feire at Gud ble menneske som oss og kom til oss på en underlig måte; som en hjelpeløs baby i en fattig familie. Vi skal feire sammen med dem vi er glad i og glede oss med dem. Og vi kan ta i mot alt det gode uten dårlig samvittighet, og uten å betale tilbake med annet enn takknemlighet. For det er ikke om man har vært «snille barn» som gjelder, men om man tror på det som skjedde den julenatten i Betlehem.

Riktig god jul til alle lesere!

Publisert i kristendom, Medier | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar