Stikkordarkiv: Kolbein Falkeid

Dikt av Kolbein Falkeid

PRIVAT HUSKEREGEL Du skal ikke klistre fine øyeblikk  opp på veggen i tankene  og forgylle dem med lengselen din.  Du skal kjøre spettet  hardt innunder arrete hverdager  og vippe dem opp.  En etter en. Det er derfor  livet har deg … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Kolbein Falkeid

FINHETEN Vi må få se finheten, finne den flytende på det livet vi selv kaver i, gripe med begge hendene rundt den og tro at den bærer, håpe at vi kan holde hodet over vannet slik et sekund, en time, … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Kolbein Falkeid

Brennmanet Fra det grønnsvarte dypet som solskinnet fisker i med snører av langt lys klatrer manetenes vannkupler: Levende stjernekonstellasjoner i en våt og ukjent fabelverden, pulsarer fra krabbetåker i havet, lydløse vingeslag, søvn på gyngende meier. Og uten ord. Uten … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Kolbein Falkeid

Morgen Det er morgen igjen, vesle håp og verden frotterer seg med nyvasket solskinn. Livets ansikt er aldri det samme selv om vi ser på det i all evighet. Fra samlingen «Redningsforsøk», Cappelen, 1983

Publisert i Dikt, Litteratur | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dikt av Kolbein Falkeid

DESEMBER Desembers gråbleike timer leker tyst med ord av snø. Utstillingsvinduene stirrer sølv, men selger plett. Menneskene, små barn i prangende drømmer og kostbare klær, glømmer at alt er lån. Om litt leker desembers stille snø-ord vann og renner vekk. … Les videre

Publisert i Dikt | Merket med , , | Legg igjen en kommentar